Venezia by PVII

Tidlige kilder

Skaldeguden Brage var ikke bare en mesterlig ordsmed. Han var også stor og sterk og ble allerede på 800-tallet hilset før alle kamper mellom menn. Uttrykket “gi aldri et sverd til en som ikke kan danse” er et eksempel på denne koblingen. Fra Færøyske kilder finner vi også fortellinger om Olav Trygvassons “Juleglima” som var en populær juletradisjon i hans nærvær.

Lovsamlinger og Sagaer

Både i lovsamlingen Grågås fra 1118 og i den senere Jons Bok fra 1281 er Glimaen omtalt som en viktig del av folks liv.

I sagaene finner vi Broktaket igjen i Snorres Edda fra 1220, der Tor i sin ferd til Utgårds-Loke må bryte med en gammel kvinne som viser seg å være selve alderdommen. Ikke så rart at Tor taper…

Også i andre sagaer—så som Grettis Saga fra 1300—omtales Glimaen og også her ser vi æreskodeksen skinne klart gjennom.

Fra Vigslodhi (manndrapskapittelet) i Grågås:

Når en mann går til bryting eller lek av sin (frie) vilje, deltar han ikke lenger enn han selv vil. Da skal han selv bære ansvaret om (han skades), så sant det ikke var den andre (mannens) hensikt å tilføre ham kroppsskade eller bane—da regnes det ikke som lek lenger…

Det er lov i Norge, og alle steder der folket taler nordisk mål, at om noen ikke holder et grid da er han fredløs langsetter hele Norge, og forbryter både jordene sine og løsøren sin, og skal aldri mer komme til landet.

Fra Grettis Saga (1300)

Vi lover ham med håndslag grid og full fred, den ukjente kommemannen, som kaller seg Gjest, grid til gammen og glima og allslags glede, til å være her eller fare heim, om han trenger fare til lands eller til vanns, med skip eller annen skyss. Han skal ha grid på alle steder, nevnte og unevnte, så lenge som han trenger det til å komme heim i trygg fred. Jeg lover denne grid for oss og våre frender, venner og andre vi vanker sammen med; koner og karfolk, trellkvinner og treller, sveiner og selvrådde menn.

Han skal være niding som bryter griden eller spiller trygden, bannet og jagd bort fra Gud og gode menn, fra himmelrike og fra alle hellige menn; han være heimløs der menn møtes og utstøtt fra alle hvor han kommer, så vidt som varger jages eller kristne menn søker kirke, hedenske menn bloter i hov, ild brenner, jorden gror, små barn på mor kaller og mor gir sønner liv, folk tenner ild på åren, skip seiler, skjold blinker, sol skinner, snø faller, finn går på ski, furu vokser, falk flyger vårlange dag med ben bør under begge vinger; himmelen sviver, heimen er bygd, vind fører vann til havet, og såmannen sår korn. Han skal sky kirker og kristne menn, hedenske folk, hus og huler og hver heim—unntatt helvete.