Venezia by PVII

Senere kilder

De senere kildene om Broktak er først og fremst interessante for å finne ut hvor lenge brytingen overlevde som tradisjon her i Norge. Selv har vi truffet gamle hederskarer fra Møre-traktene som forteller om levende broktak-tradisjoner og fra Gudbrandsdalen kommer leikfang-figuren (leikfang=bryting som lek) fra denne siden som trolig stammer fra 1800-tallet.

Også i senere litteratur finner vi broktaket omtalt. I 1920 ga Hans E. Kinck ut novellen ”Litveitskjempo”. Denne handler om en sterk, ung mann som drar over fjellet for å måle seg med Sterke-Olav. De bryter i tre hele dager til ende, og bruker både laustak, ryggtak og broktak uten at noen av dem klarer å gå av med seieren.

Vestlandspoeten Jakob Sande skrev senere (1956) i sitt dikt “Bygda Søv”:

“Men Stoffar er kyndig i knep og kroktak,
kattande mjuk og lett,
og brått kjem han til med eit gasta broktak,
so Bile-Jo snåvar og dett.”

Alt i alt viser dette til en levende historie som har holdt seg i live også i Norge helt fram til forrige århundre, og som nå har våknet opp igjen, blant annet gjennom samarbeidet mellom Hedmarksmuseet og Hamar Glimaklubb.


To staute broktakskarer fra begynnelsen av forrige århundre.